Da far var ferdig med å gruble, og tok hånden ned kom det et forsiktig smil fra han. Selvfølgelig kan du få lov til å gå på friarføtter Aslak, men husk Ronja bestemmer selv. En staere datter skal du lete lengre etter... Men sier hu ja er det ingen heldigere heller.

Aslak ble helt satt ut, kjente at spenningen slapp i kroppen, og kunne smile forsiktig tilbake. De tok hverandre i hendene, og avtalen var gjort....

Jeg kjente en enorm lykke følelse komme, at jeg skulle få oppleve at det flyttet folk inn. De skulle bo under mitt tak, og de skulle bli tatt vare på av meg. Jeg skulle bety mye fremover for de?.. Gleden ble stor, og jeg trakk et lydløst sukk?.. Det sitter i veggene enda, og er et godt minne.. for meg.

Bryllupp ble det. Jeg var festpyntet og klar. Luktet mat over hele bygda den dagen, og stort og smått kom for å hilse påmeg også. Alle ville jo se hva Aslak hadde bygget, og alle lurte på hvorfor både torv og stein på taket?.. Det ville ikke Aslak svare på?.. Dere ser selv sa han og smilte forsiktig?..

Han var slik? rolig og sindig kar som smilte forsiktig bestandig?.til alle andre enn Ronja. Hun fikk skikkelige smil fra Aslak, og han lo mye sammens med henne...

Inne i meg skjedde det mye da Ronja flyttet inn. Hun var glad i orden, og det skjedde stadig noe nytt... Jeg fikk ovn i det ene hjørnet som ble tatt i bruk for både mat og oppvarming... Da de fyrte godt ut over vinteren kjente jeg hvorfor det var stein på taket også....

Ronja ventet liten.. Aslak syntes det var både skummelt og stritt mens det pågikk... Han var redd noe skulle gå galt, mens Ronja var sindigheten selv. Hun jobbet og sto på som før. Mye som trengtes til både den lille jordlappen, huset og den lille... 

Jeg dirret av spenning.... Hadde hørt at slike ville bringe enda mere liv med seg... jeg var så stolt... Jeg skulle huse en hel familie snart.. Det var ikke lenge igjen og jeg bråvåknet av et grusomt hyl en natt... Fortumlet ble jeg, og det skriket sitter i veggene enda det også..

Fortsettelsen følger:..