hits
06:09
15.10.2015

Det er ganske vanskelig vre prrende nr man sitter langt unna der en burde vre nr noe skjer.

Det er bare tre r siden jeg reiste opp og ned til Trndelag i forbindelse med at min mor ble syk, for deretter g bort. Det f en telefon n av lillebror med beskjed om at min far ble innlagt var liksom ikke det jeg hadde trodd. Jeg mtte han nettopp, og vi hadde en meget koselig middag og en kveld sammen. Det var et hyggelig lag hvorp vi kjrte han hjem og gikk tilbake til onkelen min etterp. Bestandig godtmed en tur etter god mat.Dagen etterp reiste vi hjemover igjen. Snakket med han bde tirsdag onsdag og torsdag. S fikk jeg ikke kontakt med han p fredagen.. Det var rart. Jeg ringte han kl 0956, og fikk bare svareren.

P vei opp til fjellet fikk jeg en telefon. Han var blitt innlagt p sykehuset.



Jeg har snakket med de der oppe hver dag siden, og vet at han ikke har det godt. Mye smerter, og vanskelig gjre seg forsttt.

Jeg skal oppover til helgen. Snakke til han, og hper virkelig at vi kan planlegge videre alle planer som er. Han ble s glad da jeg fortalte om tomten vi har kjpt. At det er fiske muligheter der oppe. Sn er han jo ikke glad i, men ellers var det bra. Minien som ville vise alt sammen, og helst i gr... Mye latter og glede... Det er byttet ut med en vond usikkerhet, og ikke minst smerter for han. Ingenting jeg kan gjre for hjelpe. Det har de personell til. Utdannede mennesker som vet hva han trenger.

Mange tanker som gr igjennom hodet p en nr det er slikt som skjer. Da ser man hvor srbar man er igjen. Det er ikke store familien som er, og jeg har virkelig lyst til kunne si pappa i mange r til..

Jeg har lest en del om symptomer, og ikke minst snakket med svigermor. Hun har jobbet med dette i mange r. Det er bestandig greit snakke med noen som vet hva det er snakk om. Hva en kan forvente, og ikke. Hva som kan skje videre fremover i forbindelse med rehabilitering, og ikke minst pvirkning dette har p et menneske. Jeg fungerer best nr jeg kan gripe problemet. Vite hva det er snakk om. Jeg hater og tro... M vre en synlig sti, og denne her er ikke synlig. P langt nr enda. Kanskje nr jeg kommer opp dit. Fr snakket med han, og ikke minst legen. Kanskje blir det da mere synlig..

I slike tilfeller er vi sm..... veldig sm og hjelpeslse.

Min store sterke pappa har det vondt, og jeg sitter p utsiden og kan liksom ikke gjre noe. Derfor er det veldig godt hre at han tross alt virker bedre. At han n viser gode tegn. Jeg gleder meg til gi han en klem, og sitte der. Kjenner at hodet ikke er der det skal vre. Snart p vei n... Veldig snart p vei.

Skrevet 15.10.2015 klokka 06:09. Ligger i kategorien Blogg. 14 kommentarer



14 kommentarer

Anette Wessel-Hvg

Dette var trist Vanja:-)god bedring til din far,Han er heldig som har deg som er sterk,robust og hiver deg rundt nr noe skjer.Stor klem til deg:-)

Skrevet 15.10.2015 klokka 06:38
Anette Wessel-Hvg: Hei.
Ja der er trist, men heldigvis har han de andre der oppe n. Han trenger mennesker rundt seg og jeg vet han har de.
Blir godt mte han:) Trenger det.
nsker deg en fin dag:)

Skrevet 15.10.2015 klokka 07:00
s trist. Og vanskelig vre langt borte nr snt skjer. Blir godt for deg reise opp da. Men s trist, s rart nr foreldre blir syke, alt blir snudd p hode. Huff. Gode tanker til deg.<3

Skrevet 15.10.2015 klokka 07:23
Min matgale verden: Hei.
Ja livet byr p bli gammel i alle former. Jeg fler meg ikke som en mestrer n... Det er s mange tanker rundt det.
Gleder meg til se han men tror det blir tffe dager.
Tusen takk.

Skrevet 15.10.2015 klokka 07:43
Hei kjre du.

Tenker p deg og et hvordan du har det.

Det er ikke noe godt nr avstanden er der og noe skjer. Jeg har mine rundt meg og avstanden var null nr det skjedde noe. Forstr at du vil dra s fort som mulig.

Heldigvis er han p sykehuset og fr all den hjelp han kan f - han er i trygge hender.

God tur/reise til deg og nsket om god bedring til din far sendes ved <3

Klem!

Skrevet 15.10.2015 klokka 08:37
s fryktelig trist og vondt! tenker p dere.... <3

Skrevet 15.10.2015 klokka 09:48
etdiktomdagen: Hei du.
Ja heldigvis han ligger p sykehuset, og har resten av familien der som sttte. Det er ikke bare bare reise heller nr slikt skjer.
Jeg har ikke ro i kroppen nr ting skjer, men vet at jeg ikke kan gjre noe annet enn hva de kan som er der.
Handler jo om flelser, og ikke logikk her enkelt og greit.
Jeg ser frem til komme opp, og se han. rett og slett fordi det er best slik.
Hper det gr den rette veien igjen, og at vi fr mange flere gode minner sammen.
Tusen takk, og klem tilbake til deg..

Skrevet 15.10.2015 klokka 10:04
Margrethe: Hei..
Ja det er trist, og det er ikke s lett, men det er bare slik av og til.
Jeg krysser alt jeg har p at det blir bedre fremover..

Skrevet 15.10.2015 klokka 10:05
Det er ikke godt med den uroen i kroppen og det er helt forstelig - snn er der bare...... flelser.... det skulle kunne vre der ...... gi den gode klemmen <3

Skrevet 15.10.2015 klokka 10:12
etdiktomdagen: Ja det er akkurat slik..
Man kommer liksom ikke i gang med noe. Jeg str og lurer p hva jeg skal hele tiden..

Skrevet 15.10.2015 klokka 10:33
Som jeg skulle beskrevet det selv. Dette er en helt forferdelig situasjon og vre i.

nsker deg alt godt, og hper alt gr bra med din far.

Stor klem <3

Skrevet 15.10.2015 klokka 11:41
lillja: Hei.
Takk for det. Ikke lett finne ordene bestandig, og flelsene blir de verste.
Hper inderlig jeg ogs:)

Skrevet 15.10.2015 klokka 12:04
God tur oppover, hper du fr mer svar nr du kommer til han :-) klemmer <3

Skrevet 15.10.2015 klokka 19:24
frodith: Hper jeg ogs.:) Gleder meg n.:) Til se han igjen.

Skrevet 15.10.2015 klokka 19:25


Skriv en ny kommentar




Vanja Ch. Kvalstad ( Inne-ute-Ferdig) Interesser og arbeid gr som hnd i hanske.

Naviger i bloggen

Bloggdesign

Design og koding p denne bloggen er gjort av RRH Webdesign.